Denne nettsiden anvender cookies

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre opplevelse på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Detaljer

Der jeg ikke er god, finnes det heldigvis andre

Vi mennesker er noen fantastiske skapninger. Det finnes nesten ingen grenser for hva vi kan klare å få til. Det er hele tiden utvikling, og dette er det mennesker og ikke maskiner som står bak. Altså, det er mennesker bak alle maskiner og teknologi.

På en arbeidsplass er de viktigste ressursene menneskene som jobber der. Men hvor gode ressursene er avhenger av flere ting. En av de tingene har jeg lyst å beskrive. Og kanskje den viktigste. Nemlig hvordan lederskap enten kan hindre utvikling, eller slippe utviklingen løs.

Steve Jobs sa en gang: «Hvorfor ansetter vi ledere smarte mennesker for å fortelle dem hva de skal gjøre, i stedet for at de forteller oss hva vi skal gjøre?»

Vi ledere har en tendens til å tro at vi vet best. Vi har lang erfaring og har kanskje til og med startet bedriften vi jobber i. Vi har både et ansvar og et engasjement, og vi elsker å skape, forme og lede. Men har du tenkt på at noen ganger kan nettopp engasjementet være basert på selve ansvaret? Man engasjerer seg på «alle fronter» for da er man sikker på at sluttresultatene blir best mulig. Da er man tryggest på at bedriften styres i den retningen man vil, og kvaliteten på det man gjør blir slik man ønsker. Man er involvert i det meste, for da føler man at man tar ansvar.

Men er det sånn at det er vi ledere som alltid vet best? Er det alltid vi som skal ha mandatet til å bestemme?

Etter mange år som leder i arbeidslivet så er det noe som blir tydeligere og tydeligere for meg. Det er forskjell på kunnskap og mandat. Tidligere trodde jeg at jeg som «sjef» burde mene noe om alt, og til slutt ta avgjørelsen. Jeg var «ung og lovende» og tenkte at min kunnskap er noe alle trenger for å gjøre en god jobb. Og jeg brukte mandatet mitt i kraft av at jeg var lederen.

Nå har jeg vært leder i snart 20 år og ser at mandater ikke bør følge titler. Det er på tide å flytte mandater til der hvor kunnskapen er. Er det ansatte som innehar en nødvendig kunnskap og erfaring for å utvikle bedriften, så er det viktig at vi som ledere gir de muligheten. Det kan være både smart og lønnsomt at vi «stepper ned» på de områdene andre i bedriften vet mer om. Vi gir de mandat og bidrar så godt vi kan til at mandatet deres virkelig brukes.

Ja, det kan hende de gjør noen feil. Ja, det kan hende at vi som ledere, med lang erfaring kunne tatt noen bedre valg. Men det å være leder handler jo ikke først og fremst om å bestemme. Det handler om å innse at andre er en ressurs som må få utvikle seg. Det handler om heie på dem og gi dem muligheten til å bruke sin kunnskap til å løfte bedriften til et høyere nivå enn det vi som ledere kunne gjort. Fordi det finnes heldigvis flinkere folk enn oss. Og når vi har de menneskene i vår bedrift, så er dette noe vi bør være stolte av.

Som kommunikasjonsbyrå så ser vi at flere og flere bedrifter velger å tenke litt på samme måte vedrørende erfaring og kunnskap man selv ikke har internt i bedriften. Man involverer andre firmaer. Man innser at «dette vet ikke vi nok om». Det er en befrielse for både ledere og bedrifter å innse nettopp dette. Da vil vi søke kunnskap, innspill og råd internt og eksternt. Da vil vi utvikle oss. Og utvikling er endring. Endring til det bedre. Endring gjennom folk.

Der vi selv ikke er gode, så finnes det heldigvis andre.